Grå arealer er definert av Kommunal- og distriktsdepartementet som «arealer som allerede er tatt i bruk, eller sterkt påvirket av menneskelig bygge- og anleggsaktivitet, herunder alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer». Eksempler er industriområder, parkeringsplasser, nedlagte fabrikker og tidligere militærområder. Ifølge Statistisk sentralbyrå øker disse arealene med 40 kvadratkilometer i året.

– Dette er et viktig skritt mot en mer kunnskapsbasert arealpolitikk, sier Svein Olav Krøgli, forsker ved NIBIOs divisjon for kart og statistikk og en av forskerne bak en ny rapport om temaet. – Nå kan planleggere se hvor det finnes arealer som kan egne seg for transformasjon, enten til boliger, næringsliv, eller kanskje andre formål som grøntarealer eller solenergiproduksjon, forklarer han.

Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av natur innen 2030, men nedbyggingen av naturarealer fortsetter. Rapporten understreker at å flytte utbygging til jordbruksareal heller ikke er en løsning, da dyrket mark som forsvinner til utbyggingsformål svekker landets evne til å produsere mat og er en trussel mot totalberedskapen.

– Mange av disse arealene representerer en lite brukt ressurs i norsk arealpolitikk. Ved å utnytte dem bedre kan vi redusere behovet for å bygge ned natur og dyrket mark, sier Krøgli. Avdelingsleder Wenche Dramstad i NIBIO trekker fram at nedlagte industriområder for eksempel kan omdannes til solparker, slik det allerede skjer i land som Tyskland og Nederland.

Det er imidlertid ikke alltid enkelt å gjenbruke grå arealer. Noen kan være forurenset etter tidligere bruk, andre ligger i områder med lav aktivitet, og enkelte som har ligget brakk lenge kan ha utviklet unike naturtyper med sjeldne arter. – Noen av de grå arealene vil være uegnet for restaurering eller transformasjon, for eksempel gravlunder, minnesmerker eller kulturminner, understreker Dramstad.

Forskerne ser for seg at kartet kan videreutvikles med tilleggsinformasjon som terrengdata, naturrisiko, grunnforhold og bygningsdata, slik at det blir enklere å vurdere hvert areals egnethet for fremtidig bruk. – Det er rom for videreutvikling av denne første versjonen. Vi ser at det kan være nyttig med en større grad av differensiering mellom de grå arealene, sier Krøgli.