Det er tidlig vår i Hardanger når Hildegunn Espe går mellom frukttrærne i skråningene over fjorden. Til daglig er hun avdelingsleder på Odda videregående skole, men livet som fruktbonde er en vel så viktig del av tilværelsen. Gården har vært i familien i generasjoner, og det var naturlig for henne å ta over etter faren.
– På jobb er det høyt tempo og mye folk, men når jeg kommer ut her, kan jeg senke skuldrene. Det gir meg en helt annen ro, forteller hun.
Hildegunn er tydelig på at det å være bonde betyr mye for henne – ikke bare som arbeid, men som livsstil og som en måte å videreføre noe fra familien. Samtidig legger hun ikke skjul på at hverdagen som bonde har endret seg betydelig de siste årene.
– Det å være bonde i dag, det krever mye. Det er blitt mer komplekst, med flere regler og flere valg som må tas underveis, sier hun.
Der man tidligere i større grad kunne støtte seg på erfaring og tradisjon, krever dagens drift langt mer planlegging, dokumentasjon og oppfølging. For Hildegunn har det blitt avgjørende å ha noen å sparre med gjennom sesongen.
– For meg betyr medlemskap i Norsk Landbruksrådgiving trygghet. Trygghet i de valgene jeg tar, og trygghet i å vite at jeg alltid kan få hjelp og støtte av noen som kjenner gården min og produksjonen, sier hun.
Rådgiver Irén Lunde Sekse i NLR har fulgt Hildegunn tett over tid, særlig i forbindelse med satsingen på pæreproduksjon og søknader til Innovasjon Norge. Hun beskriver samarbeidet som særlig givende.
– Hun er utrolig arbeidsom og veldig flink til å finne løsninger. Det er ingenting som stopper henne, og det gjør det veldig kjekt å jobbe sammen, sier Irén Lunde Sekse.
For Hildegunn er konklusjonen klar, selv om hun understreker at hun ville ha drevet gården uansett.
– Jeg hadde nok drevet gården uansett, men det hadde vært mye mer usikkert. Med rådgiving vet jeg i større grad hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør det.