Årets jordbruksoppgjør legger rammer for norsk landbruk med en totalramme på drøyt 3,6 milliarder kroner. Avtalen er ment å bidra til forbedret økonomi for bønder, men stiller samtidig økte krav til drift og utvikling.
Norsk Landbruksrådgiving (NLR) ser avtalen som en mulighet til å styrke sin rolle overfor norske bønder. Med endrede vilkår følger et større behov for å treffe gode beslutninger, og NLR peker på at ny og tilpasset kunnskap er nødvendig for å optimalisere alt fra sortsvalg og dyrkingsstrategi til økonomi og nye dokumentasjonskrav.
– Mer penger alene gir ikke resultater. Skal vi lykkes med å nå målene som settes i jordbruksavtalen, må kunnskap omsettes til praktisk handling på den enkelte gård. NLR gir råd til bønder over hele landet basert på internasjonal og lokal kunnskap, forsøk, erfaring og ressursgrunnlag, sier Bjarne Holm, direktør i NLR.
Holm trekker frem at omfanget av rådgiving knyttet til agronomi, investeringer, presisjon, klima og økonomi er voksende. – Behovet for gode beslutninger hos den enkelte bonde blir bare viktigere i tida framover, sier han.
Klimaperspektivet er et sentralt element i den nye jordbruksavtalen. Det legges vekt på reduksjon av bondens klimagassutslipp og tilpasning av produksjonen til endrede betingelser. NLR opplyser at klimahensyn allerede er integrert i rådgivingen, men at fokuset skal styrkes ytterligere for å møte økt etterspørsel.
– Klimatiltaksplaner er ett skritt på veien. Det er arbeidet med tiltakene og det å kunne dokumentere hvor bra norsk landbruk er, som blir viktig framover, sier Holm.