Potettørråte forårsakes av organismen Phytophthora infestans, som er nærmere i slekt med brunalger enn med sopp. Sjukdommen sprer seg lett gjennom sporer i luft og vann, eller via smittede settepoteter, og trives særlig godt under kjølige og fuktige forhold. I norsk kommersiell potetdyrking sprøytes om lag 98 prosent av arealet med kjemiske midler, i enkelte tilfeller opptil 16 ganger per sesong.

– Antallet sprøytinger har doblet seg de siste ti årene, blant annet på grunn av endringer i tørråtepopulasjonen, noe som gir økt miljøbelastning og høye kostnader for dyrkerne, sier May Bente Brurberg, seniorforsker ved NIBIO.

En viktig bakgrunn for dagens utfordringer er hendelser på 1980-tallet. En tørr sommer førte til at det ble importert store mengder settepoteter fra Mexico til Europa. Med settepotetene fulgte en ny variant av tørråte, som gjorde at organismen kunne begynne å formere seg kjønnet og blande arvematerialet sitt. Det ga opphav til en mer variert og tilpasningsdyktig populasjon. I dag er problemet ytterligere forsterket av voksende resistens mot kjemiske plantevernmidler, og i EU har det ikke kommet nye aktive stoffer siden 2019.

NIBIO-forskerne arbeider langs flere spor for å møte utfordringen. I NoBlight-prosjektet kartlegges genetisk variasjon og resistensutvikling i tørråtepopulasjonen, og det utvikles forbedrede varslingsmodeller. Varslingssystemet VIPS, utviklet av NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving, beregner allerede i dag risiko basert på fukt og temperatur for å hjelpe bønder med å optimalisere sprøytetidspunkt.

Forskningen ser også på alternativer til kjemiske midler. I Chitoval-prosjektet og NoBlight undersøkes kitin fra blant annet skalldyr som grunnlag for mer miljøvennlige plantevernmidler. – Kitin og kitosan kan fungere som lav-risiko plantevernmidler. Stoffene kan både stimulere plantens eget immunforsvar og ha en direkte hemmende effekt på patogenet, forklarer Brurberg.

Parallelt pågår forskning på genetisk resistens. Den norske potetbanken ved NIBIO inneholder over 200 sorter og foredlingslinjer som undersøkes for tørråteresistens. Ville Solanum-arter er en sentral ressurs fordi de ofte har sterk naturlig resistens. I prosjektet GE-Sustain brukes genredigering, blant annet CRISPR-teknologi, til å redigere gener som påvirker resistens, med mål om å utvikle sorter som er mer robuste mot tørråte og samtidig har god knollkvalitet. På nordisk nivå deles kunnskap, data og erfaringer gjennom samarbeidsprosjektet NordicBlight.

– Målet er det samme i alle spor: mer motstandsdyktig potet og mindre behov for kjemisk plantevern, avslutter Brurberg.