Rød marg spres hovedsakelig med infisert plantemateriale, jord og vann, og kan gi kraftig redusert vekst, visning og i verste fall totalt avlingstap. Sykdommen trives særlig i fuktig, kald og dårlig drenert jord, og er utbredt i flere jordbærdistrikter i Norge. Den har blant annet vært knyttet til import av planter fra Europa.
– Rød marg er et stort og økende problem. Dette er noe vi nå håper å få finansiering til å jobbe videre med. Gjennom genredigering vil vi forsøke å forbedre resistensen i aktuelle, norske jordbærsorter og gjøre dem mer robuste mot sykdommen, forklarer NIBIO-forsker Tage Thorstensen.
CRISPR-teknologien gjør det mulig å slå av gener som gjør en plante mottakelig for sykdom og stress. Thorstensen understreker at metoden skiller seg fra GMO ved at man bruker målrettet genredigering uten å innføre fremmede gener, mens GMO tradisjonelt innebærer at gener fra andre arter settes inn i planten.
– Mer hardføre planter kan blant annet redusere behovet for plantevernmidler i landbruket, sier Thorstensen.
NIBIO starter ikke fra grunnen av. Forskerne har allerede utviklet egne CRISPR-verktøy for jordbær og lyktes med å genredigere markjordbær tidligere. Neste steg er å undersøke om det samme er mulig med kommersielle jordbærsorter.
Thorstensen peker også på en bredere sårbarhet i norsk planteforedling. Han viser til at Norge i dag importerer alt plantemateriale på grønnsaker fra utlandet, noe han mener gjør landet utsatt både for sykdommer og endringer i internasjonale markeder. – Målet må være å bygge sterke norske fagmiljøer som jobber tett med produsentene og med sykdommer som er relevante for norske forhold. Genredigering kan bidra til å bevare og videreutvikle norsk plantemateriale, ikke svekke det, avslutter Thorstensen.