Fagkoordinator Harald Solberg ved NIBIO og NLR beskriver situasjonen på Østlandet som sammensatt. I tillegg til de hardest rammede områdene i Trøndelag og Østfold er det også store variasjoner i Vestfold, der kystnære strøk har hatt betydelige vinterskader, mens områder med snødekke har klart seg relativt bra. Romerike er blant områdene på Østlandet som har hatt store arealtap, mens Solør, Hadeland og Ringerike har kommet bedre ut.

– Lite snø i kalde perioder har gjort plantene utsatt for frost. I tillegg var det svært våte forhold ved såing i høst, noe som ga dårlig rotutvikling, forklarer Solberg.

Bønder med store skader står nå overfor valg med direkte økonomiske konsekvenser. Solberg forklarer at dersom rundt 70 prosent av plantene har overlevd, kan det være aktuelt å supplere med vårhvete eller bygg i skadde partier. Har mindre enn halvparten overlevd, lønner det seg ofte å så om hele skiftet. Innblanding av ulike kornarter kan gi trekk i pris ved levering. Som følge av de store vinterskadene har Felleskjøpet gjort midlertidige tilpasninger: bønder som har sådd om med bygg, kan levere uten trekk selv om det finnes rester av høsthvete i partiet.

Årsaken til årets store skader forklares gjennom en kombinasjon av faktorer. Høy temperatur i høst hindret plantene i å bygge opp tilstrekkelig frosttoleranse. Da en kraftig kuldeperiode satte inn etter nyttår, var plantene for sårbare – særlig der de ikke var beskyttet av et isolerende snødekke. NIBIO og NLR benytter modellen FROSTOL for å vurdere risiko for vinterskader, og forsker Anne Kari Bergjord Olsen ved NIBIO sier modellen har truffet godt i år.

– Den viste høy overlevelse i Innlandet og lavere i Østfold og Trøndelag, noe som stemmer godt med feltobservasjonene, sier Bergjord Olsen.

NIBIOs forsøk viser at optimal innvintring oppnås ved 450–600 døgngrader etter såing. I Mjøsområdet betyr det ofte såing rundt 1.–20. september, avhengig av året. Såtidspunkt og sortvalg er begge avgjørende for resultatet. Solberg peker på at sorter som gir høy avling under gode forhold, kan svikte når vinteren blir tøffere.

Bøndene oppfordres til å handle raskt nå som våren er kommet. – Hvis kornplantene er grønne, men ikke vokser, kan det hende de har stagnert. Da må man raskt ta en beslutning: vente eller så på nytt, sier Solberg. Han advarer om at for lang venting kan gjøre det vanskelig å komme ut på jordet dersom været snur. – Satser man på høstkorn, må man være forberedt på å følge utviklingen tett og fatte raske beslutninger, avslutter han.