Forsker Frøydis Gillund ved NIBIO leder et prosjekt som skal belyse hvordan forbrukerne oppfatter «arktisk kvalitet». Begrepet viser til egenskaper ved mat dyrket eller produsert under arktiske forhold, som kjølig klima og særegne lysforhold – forhold som kan påvirke matens utseende, konsistens, smak og næringsinnhold.
– Grønnsaker og bær som dyrkes i nord blir ofte søtere og får en sprøere konsistens enn de som dyrkes lenger sør. Dette er blant annet dokumentert for gulrot, kålrot, brokkoli og jordbær – og det er nettopp slike egenskaper vi kaller arktisk kvalitet, sier Gillund.
Prosjektteamet, som også inkluderer Atle Wehn Hegnes og Geir Wæhler Gustavsen, startet med en gjennomgang av norsk og internasjonal forskningslitteratur og gjennomførte fokusgruppeintervjuer med nordnorske aktører fra ulike deler av matens verdikjede. Dette la grunnlaget for spørreundersøkelsen.
Av de 1 460 spurte svarte 407 – tilsvarende 28 prosent – at de kjente til begrepet. Blant de bosatt i Nordland, Troms eller Finnmark var andelen 43 prosent. Når forbrukerne fikk begrepet forklart, var de fleste positive: 64 prosent forbinder «arktisk kvalitet» med renhet og naturlighet, mens 54 prosent trekker frem lokal forankring. Blant nordlendingene var andelen som forbinder begrepet med renhet og naturlighet 74 prosent.
Undersøkelsen viser også at 34 prosent av hele utvalget er helt eller delvis enige i at arktisk mat smaker bedre enn annen tilsvarende mat. Blant nordlendingene er tallet 55 prosent. Samtidig mener 39 prosent at arktisk mat er for dyr sammenlignet med annen tilsvarende mat.
Det er uenighet om hvilke geografiske grenser som skal gjelde: 46 prosent mener bare mat produsert nord for polarsirkelen kan kalles arktisk kvalitet, mens 33 prosent mener hele Nord-Norge omfattes. Bare 3 prosent mener betegnelsen kan brukes om all mat produsert i Norge.
Seniorforsker Gustavsen påpeker at skepsisen også bør tas på alvor. Noen respondenter mener betegnelsen er et salgstriks eller et fancy navn rettet mot turister og internasjonale markeder. Hegnes understreker at begrepet «arktisk mat» eller «nordnorsk mat» ser ut til å være mer brukt enn «arktisk kvalitet» i dag.
– For at begrepet skal få gjennomslag, må det fylles med troverdig innhold, dokumenteres og kommuniseres på en måte som gir mening for både produsenter og forbrukere, sier Hegnes.
Prosjektet finansieres gjennom initiativet Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, som forvaltes av fylkeskommunene i Nord-Norge. Artikkelen ble først publisert i Fram Forum 2026.