EU vedtok 17. juni et nytt regelverk som åpner for bruk av genredigering i planteforedling. Når reglene trer i kraft, vil genredigerte planter uten fremmed DNA bli regulert på lik linje med konvensjonelt foredlede planter – i motsetning til i dag, der de reguleres som genmodifiserte planter (GMO), hvor det settes inn fremmed DNA. Dermed kan genredigerte matvarer komme på markedet i Europa i løpet av få år.

– Dette er en stor lettelse. Selv om det var forventet etter en foreløpig avtale som ble inngått før jul, er det godt å få det endelige vedtaket, sier genforsker Tage Thorstensen i NIBIO. Han beskriver voteringen som «det siste store hinderet som måtte ryddes av veien», og peker på at arbeidet med regelverket har pågått siden de første høringene i EU-parlamentet i 2015.

Iverksettingen av regelverket vil trolig ta rundt to år. Thorstensen viser til England som et eksempel: der gikk det om lag to år fra et tilsvarende regelverk ble vedtatt til det ble iverksatt i slutten av 2025, og den første genredigerte planten – en byggsort med endret lipidinnhold – fikk godkjenning til å starte prosess mot kommersialisering i år.

Siden endringen i EUs regelverk for genteknologi omfattes av EØS-avtalen, må Norge ta det inn i norsk lovgivning. Thorstensen oppfordrer norske myndigheter til å starte arbeidet parallelt med EU-prosessen. – Jeg håper norske myndigheter tar dette på alvor, slik at vi unngår en situasjon der norske aktører blir stående igjen uten mulighet til å utvikle eller ta i bruk de nye teknologiske løsningene, sier han.

Thorstensen er kritisk til omfanget av de norske lovendringene som ble gjort i fjor høst. – Det var en enorm skuffelse at endringene var så små etter at Genteknologiutvalget etter flere års arbeid hadde foreslått endringer som ligner de vi nå ser i EU, sier han. Han understreker at gjeldende norsk lov for genteknologi ikke er god nok for å ta i bruk mulighetene genredigering gir.

NIBIO har bygd opp ny infrastruktur for å jobbe videre med CRISPR, og nye vekstrom står allerede ferdige. Thorstensen trekker frem muligheter som planter med bedre sykdomsresistens, høyere næringsinnhold, endret fettsyresammensetning og mer effektiv utnyttelse av næringsstoffer. Han påpeker samtidig at genredigering ikke er en kjapp løsning, men et viktig verktøy i møte med klimaendringer og økende sykdomspress. – Det krever forskning, investeringer og vilje til å ta risiko, understreker Thorstensen.