NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving etablerte for to år siden demonstrasjonsfelt i Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Agder for å teste ulike frøblandinger med hensyn til etablering, skjøtsel og såmengde. En sentral konklusjon er at lavere såmengde gir bedre resultater.
– Feltforsøkene har gitt oss verdifull kunnskap om hvordan frøblandingene fungerer i praksis, sier seniorforsker Trygve S. Aamlid i NIBIO.
Der det ble sådd 1,5 kg frø per dekar, ble det registrert bedre balanse mellom artene og mer blomstring sammenlignet med ruter som fikk 3,0 kg per dekar. Forklaringen er at lavere plantetetthet gir større og mer blomstringsvillige planter. Forsøkene viste også at økt såmengde ikke reduserte behovet for ugraskontroll.
– Tidlig avpussing er fortsatt nødvendig, understreker Aamlid. Avpussing innebærer at vegetasjonen – planter og ugras – klippes ned med beitepusser, fôrhøster, slåmaskin eller lignende utstyr. Helst bør det avpussede materialet rakes sammen og fjernes, men avpussing uten fjerning er langt bedre enn ingen avpussing.
Basert på erfaringene er frøblandingene justert for 2026. I Sørøst-blandingen er andelen dominerende arter som knoppurt og smalkjempe redusert til fordel for blant annet prestekrage, rød jonsokblom og engsmelle. Kløverandelen er redusert i alle blandingene: selv ville rødkløver viste seg å bli for dominerende, og er nå redusert til om lag én prosent av blandingen. Kvitkløverandelen er også justert ned.
– Målet er å oppnå en mer stabil og artsrik blomstring over tid, uten at enkeltarter tar over, forklarer Aamlid.
De regionale frøblandingene er utviklet for Sørøstlandet, Innlandet og Midt-Norge. Blandinger for Sørvestlandet (Rogaland) og Nordland finnes også, men i begrenset omfang. Siden 2019 har bønder kunnet søke tilskudd til etablering av pollinatorsoner. I flere fylker gis det ekstra tilskudd gjennom Regionalt Miljøprogram ved bruk av slike blandinger, og mertilskuddet dekker i de fleste tilfeller den økte frøkostnaden.
Frøblandingene kan brukes utenfor åkerkanter, for eksempel til revegetering etter anleggsarbeid og i veiskråninger. Etablering i eksisterende grasmark har derimot vist svakere resultater.