Strengere krav til helse og miljø har gjort det vanskeligere å få godkjent nye plantevernmidler i EU. Dette gjelder ikke bare syntetiske midler, men også biologiske alternativer basert på naturlige stoffer og mikroorganismer. Til tross for lovende forskningsresultater når bare få av disse produktene markedet.

Problematikken ble satt på dagsordenen da NIBIO i mai ledet en stor internasjonal konferanse på Lofthus i Hardanger, i regi av International Society for Horticultural Science (ISHS). Over 100 forskere var samlet for å dele forskning om plantsykdommer etter høsting av frukt og grønnsaker.

En av deltakerne var forsker Neus Teixidò fra Institut de Recerca i Tecnologia Agroalimentàries (IRTA) i Spania. Hun har jobbet med utvikling av biologiske plantevernmidler i over tretti år og har ferdig utviklet seks slike midler – uten at noen av dem har kommet ut på markedet. – Vi har prøvd alt. Vi har patentert plantevernmidlene våre og sørget for at instituttet vårt har de nødvendige godkjenningene. Vi har også forsøkt å overføre rettighetene til kommersielle selskap. Vi har utviklet midler på oppdrag fra næringslivet og hatt et omfattende samarbeid med dem. Til tross for alt dette har vi ikke lyktes i å nå ut i markedet med produktene våre, sier Teixidò.

NIBIO-forsker Jorunn Børve forklarer hvorfor systemet er særlig dårlig tilpasset biologiske midler: – Hele godkjenningssystemet i EU er tilpasset syntetiske plantevernmidler. Biologiske midler kan være en kombinasjon av flere stoffer eller mikrober, og de kan være laget av noe som allerede finnes på planten. Dette gjør det mer komplisert å gjennomføre alle testene som EU-reguleringane krever, sier hun. Flere av testene EU krever er dessuten ikke relevante for biokontrollmidler, men er likevel pålagt.

En representant for næringen på ISHS-konferansen beskrev situasjonen slik: «Slik systemet er nå, tar det ti år og koster 2 millioner euro å få et middel godkjent. Det vil ta minst ti år å tjene dette inn igjen. Risikoen blir for stor.»

Brasil løser dette annerledes. Landet har utviklet et eget godkjenningssystem tilpasset biokontrollmidler, og har fått godkjenningsprosessen ned til ett til to år – mot ti år i EU – uten at sikkerhetskravene er svekket. Brasil har godkjent langt flere biologiske plantevernmidler enn EU.

– Skal biologiske plantevernmidler bli et reelt alternativ i europeisk landbruk, mener mange forskere at EU må utvikle et eget godkjenningssystem for disse produktene, sier Børve.