Renseparker – andre steder i landet gjerne kalt fangdammer – er et viktig miljøtiltak i jordbruket. På Jæren er det anlagt flere hundre slike anlegg, som skal holde tilbake jordpartikler og næringsstoffer før de når innsjøer og kystvann. En ny undersøkelse, gjennomført av NIBIO i samarbeid med Hå kommune i Rogaland, viser at mange av dem ikke fungerer optimalt.
– At renseparkene er fulle av sediment viser at de faktisk har gjort jobben sin. Da har de i mange år samlet opp næringsrikt materiale som ellers ville blitt fraktet nedover vassdragene, sier seniorforsker Eva Skarbøvik, som har ledet arbeidet. – Problemet er bare at når de er fulle, så må de tømmes for å kunne fungere igjen.
Analyser av bunnsediment viste at det hadde samlet seg opp cirka 150–300 tonn sediment og organisk materiale, med cirka 250–500 kg totalfosfor per rensepark. Kostnadene knyttet til egeninnsats er den største hindringen for tømming. SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) dekker om lag 70 prosent av utgiftene. Bøndene trekker i tillegg frem risikoen for jordpakking ved bruk av gravemaskiner på eng og åker, samt en krevende søknadsprosess.
Undersøkelsen avdekker også at mange renseparker mangler et godt utviklet våtmarksfilter, noe som er særlig uheldig i vestlandsjordbruket der bekkene ofte inneholder mye organisk materiale og løste næringsstoffer. – I slike systemer er et tett og velfungerende våtmarksfilter ekstra viktig, sier Skarbøvik. Vannstanden etter sedimentasjonsdammen bør være maksimalt 30–50 cm, og det bør plantes stedegne, bredbladede våtmarksarter som dunkjevle, takrør, strandrør eller iris.
Mange renseparker er også underdimensjonert i forhold til de høye nedbørmengdene på Jæren. – Oppholdstiden blir for kort til at renseprosessene får tid til å virke, forklarer Skarbøvik. Topografien begrenser gjerne hva som kan gjøres med eksisterende anlegg, og hun understreker at nye anlegg bør plasseres mer strategisk for å fange opp avrenning fra jordene bedre.
Prosjektet testet også for første gang i Norge en metode med nitratsensorer i inn- og utløp av en rensepark i Hå kommune. Målingene viste en nitratrensing på mellom 9 og 14 prosent i perioden mars til mai 2026. Seniorforsker Anne-Grete Buseth Blankenberg understreker at renseparker først og fremst skal supplere andre tiltak på åker og eng. – På Jæren mottar renseparkene i dag både store vannmengder og høye næringsstoffkonsentrasjoner, sier hun. – Derfor er det viktig å fortsette arbeidet med miljøtiltak både på åker og eng, slik at mindre mengder næringsstoff kommer ut i vannforekomstene og renseparkene.