NIBIO har beregnet standardtall for energibruk i en rekke jordbruksproduksjoner, inkludert grovfôr, melk, ammeku, sau, egg, kylling, kalkun, gris og storfe. Rapporten er skrevet av Patrycja Magdalena Klimek, Torbjørn Haukås og Kristin Bue Jahn, og er publisert som NIBIO Rapport 12(86) 2026.
– Tallene skal gjøre det enklere å sammenligne energibruk og bruke kunnskapen i arbeidet med klima og effektiv drift i landbruket, forteller rådgiver i NIBIO, Patrycja Klimek.
For grovfôrproduksjon viser beregningene at det i gjennomsnitt brukes rundt 12 liter diesel per dekar. Melkebruk ligger noe høyere med om lag 13 liter per dekar, mens sauebruk i snitt bruker rundt 9 liter. Bruk med uvanlig høyt forbruk, ofte på grunn av tilleggsnæring som leiekjøring eller av andre årsaker, er tatt ut for å få et mer representativt nivå.
For melkeproduksjonen er også strømforbruket beregnet. – Ut fra dette finner vi et jevnt energiforbruk på rundt 0,28–0,30 kilowattimer per liter produsert melk, eller i overkant av 2 000 kWt per årsku. Tallene er forholdsvis stabile mellom 2023 og 2024, og forskjellen mellom små og store bruk er liten, forteller Klimek.
For andre husdyrproduksjoner er energibruk per dyr eller per kilo produkt beregnet med ulike metoder. For kylling og kalkun er det brukt både norske produksjonsdata og faglige anslag for å komme fram til realistiske tall per kvadratmeter og per kilo slakt.
Klimek understreker at tallene ikke er ment som eksakte mål for enkeltgårder. – Det er viktig å være klar over at driftsgranskingene først og fremst registrerer økonomiske tall, som kostnader til diesel og strøm i kroner, ikke alltid nøyaktig mengde energi. Tallene er derfor ment som standardtall som kan brukes til klimakalkulator, modellering og videre klimaberegninger, sier hun. Hun påpeker også at strøm fra vannkraft gir langt lavere utslipp enn diesel, og at overgangen til mer fornybar energi derfor kan bidra til å redusere klimaavtrykket fra matproduksjonen.