Belgvekster som åkerbønner og erter er viktige proteinkilder til både mat og dyrefôr, og Norge har mål om økt selvforsyning av planteproteiner blant annet for å redusere avhengigheten av importert soya. I 2024 etablerte NIBIO et pakkeforsøk på Apelsvoll for å undersøke effekten av ulik jordstruktur på disse vekstene.
Forsøket viste at selv moderat jordpakking ga betydelig negativ effekt på plantevekst og avling. Belgvekster er avhengige av god jordstruktur fordi dårlig jord gir utfordringer for rotvekst, luftutveksling og nitrogenfiksering. Forsker Anne Marthe Lundby undersøkte også om tilført nitrogen kunne kompensere for effektene av jordpakking, men fant ingen sikker avlingsøkning.
Belgvekstene lever i nært samliv med Rhizobium-bakterier på røttene og kan binde nitrogen fra lufta. For mye tilført nitrogen kan imidlertid hemme denne biologiske nitrogenfikseringen. – For mye tilført nitrogen kan til og med hemme den biologiske nitrogenfikseringen, noe vi så spesielt i forsøket med erter. Åkerbønner tålte tilført nitrogen langt bedre enn erter før nitrogenfikseringen ble redusert, sier Lundby.
Forsøket målte også forgrødeeffekten på hvete året etter. Der jorda ikke var pakket, ga åkerbønner som forgrøde 28 prosent høyere hveteavling sammenlignet med bygg, mens erter ga en økning på 19 prosent. Ved én gangs pakking økte hveteavlingen med 29 prosent der åkerbønner var brukt som forgrøde, og 12 prosent der erter var brukt. Der jorda var pakket to ganger, økte hveteavlingen i gjennomsnitt med 16 prosent uavhengig av om erter eller åkerbønner var forgrøde.
Proteininnholdet i hvete var høyest der erter eller åkerbønner var brukt som forgrøde og jorda ikke var pakket. – Vi ser at forgrødeeffekten svekkes når jorda er pakket. Selv moderat pakking har en negativ effekt på hveteavlingene året etter. Dette er resultater kun fra ett år, men forsøket fortsetter i 2026, avslutter Lundby.